Forbrukerkjøpsloven:

Forbrukerkjøpsloven gjelder forbrukerkjøp, det vil si salg av ting til en forbruker når selgeren opptrer i næringsvirksomhet, se § 1. Loven gjelder kjøp av ting

Gjennom et forbrukerkjøp får kjøperen (forbrukeren) eiendomsretten til en ting, mens selgeren (som opptrer i næringsvirksomhet) får betaling. Ved kjøp er det viktig at rett ting blir levert til rett tid, og at kjøpesummen blir betalt når den skal. Hvis kjøper eller selger ikke gjør som avtalt eller som fastsatt i loven, foreligger et kontraktsbrudd. Loven har regler om virkninger av kontraktsbrudd.

Til forskjell fra kjøpsloven er forbrukerkjøpsloven tvingende, se § 3. Det vil si at partene ikke kan avtale noe som er mindre gunstig for forbrukeren enn det som følger av loven. Partene står likevel fritt til å avtale det de vil innenfor lovens rammer. Forbrukerkjøpsloven har mer «kjøpervennlige» regler enn kjøpsloven, og regelverket er utformet så det skal være lettere å forstå. Til sammen skal det at loven er tvingende, kjøpervennligheten og den forståelig utformingen gi økt forbrukervern.
Når risikoen for tingen er gått over på forbrukeren, faller ikke forbrukerens plikt til å betale kjøpesummen bort ved at tingen deretter går tapt, skades eller minskes som følge av en hendelse som ikke beror på selgeren.

Risikoen går over på forbrukeren når tingen er levert i samsvar med § 7. Hvis leveringstiden er kommet og forbrukeren unnlater å overta en ting som er stilt til hans eller hennes rådighet, har forbrukeren likevel risikoen for tap eller skade som skyldes egenskaper ved tingen selv.

Skal forbrukeren hente tingen på et annet sted enn hos selgeren, går risikoen over når leveringstiden er inne og forbrukeren er kjent med at tingen er stilt til hans eller hennes rådighet på leveringsstedet.

Risikoen går ikke over på forbrukeren før det ved merking, transportdokument eller på annen måte er gjort klart at tingen er tiltenkt forbrukeren.

Ved sendekjøp går risikoen over på forbrukeren når forbrukeren fysisk har fått varene i sin besittelse. Risikoen går likevel over på forbrukeren når varene overlates til fraktføreren, dersom det er forbrukeren som har gitt fraktføreren transportoppdraget, og det ikke var selgeren som tilbød dette transportalternativet. Annet punktum berører ikke forbrukerens rettigheter overfor fraktføreren.

​Angrerettloven:

​Angrerettloven gjelder ved salg av varer og tjenester utenom den næringsdrivendes faste forretningslokaler, og/eller der kjøper og selger ikke er tilstede samtidig, som her på Vintagequeen.no er kjøp på internett. Det sentrale er at kommunikasjonen skjer uten at partene er til stede samtidig.

Angrefristen utløper 14 dager fra den dag avtalen om tjeneste ble inngått, eller den dag forbrukeren får varen i fysisk besittelse.

Ved bruk av angreretten bortfaller partenes forpliktelser til å oppfylle avtalen. Den næringsdrivende skal tilbakeføre alle betalinger som er mottatt fra forbrukeren. Forbrukeren skal sende varene tilbake eller overlevere dem til den næringsdrivende. Forbrukeren skal bare betale de direkte omkostningene ved å returnere varene. Den næringsdrivende kan kreve at forbrukeren erstatter verdireduksjon som følge av forbrukerens håndtering av varene.